Kompostering av matavfall

I stedet for å kaste matrestene i søppel kan du kompostere matavfall til næringsrik jord.
Ved å lage kopmpost av matavfall og hageavfall kan du lage en en verdifull ressurs som du kan bruke til dyrking.

Kom i gang med kjøkkenkompostering som kan gjøre om våtorganisk matavfall en resurs.

Leafshop.no
Kompostering av matavfall
Photo by Lara Jameson on Pexels.com


Kompostering av matavfall

Her er 3 måter å starte med å forvandle matavfall til en verdifull ressurs til plantene dine

Varmkompost

Dersom du vil produsere god næringsrik jord er en isolert kompostbinge smart.

I en varmkompost blander man kvister, gress og løv fra hagen sammen med matavfall.

Noen kommuner gir gratis kurs i kompostering og avslag i de komlunale avgiftene dersom du ikke benytter deg av den brune våtorganisk dunken. Sjekk vilken avtale for Hjemmekompostering som gjelder der du bor.

Varmkompost
Ved å kompostere matavfall og hageavfall kan du lage næringsrik kvalitetsjord som du kan bruke til dyrking.

Matavfall og hageavfall er organisk avfall som kan omdannes til jord med god gjødsel i en en tett beholder gjennom hele året.

Bokashi

Bokashi kompost / fermentering omdanner matrester til næringsrik kompost på en en enkel og miljøvenling måte med anaerob fermentering.

Bokashi kompost
I stedet for å kaste matrestene i søppel kan du kompostere matavfall til næringsrik jord

Man kjøper et bokashi strø som setter igang fermiterings prosessen. En fordel er at det ikke kommer dårlig luft, og en annen er at det gir mye gode bakterier som er nyttig for en næringsrik jord.

Med bokashi trenger du et sted for å begrave kaldkomposten når den er ferdig fermentert.

Levende jord

Denne metoden er en metode jeg har plukket opp fra podcasten til Morten Bragdø

Jord kompost
Levende jord

Du trenger en beholder med lokk. Den kan være liten nok til å passe på kjøkkenbenken eller like stor som en vanlig søppelkasse, avhengig av plassen du har tilgjengelig for deg og mengden du forventer å kompostere. En vanlig søppelbøtte eller en plastboks med lukket lokk vil fungere bra.

Et sted å sette beholderen din, som under vasken på kjøkkent.

Organisk jord fra hagen.

Tørre karbonbaserte materialer som gammel avis eller revet opp papp fra toalettruller.

Start med å bore noen få jevnt fordelte hull i lokket på beholderen. Dette er for å la luften sirkulere, noe som oppmuntrer alle de praktiske mikrobene til å bryte ned matrester

Legg et lag med jord i bunnen av beholderen, topp med litt strimlet avispapir, og legg deretter kjøkkenrester på toppen. Det tørre materialet hjelper til med å holde balansen mellom vått og tørt i komposten din og hindrer den også i å lukte.

All kompostering krever tre grunnleggende ingredienser:

Brune – Dette inkluderer materialer som døde blader, greiner og kvister.

Grønt – Dette inkluderer materialer som gressklipp, grønnsaksavfall, fruktrester og kaffegrut.

Vann – Å ha riktig mengde vann, grønt og brunt er viktig for prosessen.

Blandingen skal ha like mye brunt til grønt vanligvis, men enkelte foretrekker mer brunt enn grønnt. De brune materialene gir karbon, de grønne materialene gir nitrogen, og vannet gir fuktighet for å bidra til å bryte ned det organiske materialet.

Hva som er bra å kompostere

  • Frukt og grønnsaker
  • Knuste eggeskall
  • Kaffegrut og filtre
  • Teposer
  • Nøtteskall
  • Strimlet avis
  • Strimlet papp
  • Makulert papir
  • Kvister
  • Gressklipp
  • Potteplanter
  • Høy og halm
  • Blader
  • Sagflis
  • Treflis
  • Hår og pels
  • Aaske

Hva du ikke skal kompostere og hvorfor

  • Svarte valnøtttre blader eller kvister – Frigjør stoffer som kan være skadelige for planter
  • Kull eller kullaske – Kan inneholde stoffer som er skadelige for planter
  • Meieriprodukter (f.eks. smør, melk, rømme, yoghurt) og egg – Skaper luktproblemer og tiltrekker seg skadedyr som gnagere og fluer
  • Syke eller insekttrukne planter – Sykdommer eller insekter kan overleve og overføres tilbake til andre planter
  • Fett, fett, smult,oljer, kjøtt- eller fiskebein og rester – Skaper luktproblemer og tiltrekker seg skadedyr som gnagere og fluer
  • Kjæledyravfall (f.eks. hunde- eller katteavføring, skitten kattesand) – Kan inneholde parasitter, bakterier, bakterier, patogener og virus som er skadelige for mennesker
  • Hageavskjær behandlet med kjemiske plantevernmidler- Kan drepe nyttige mikroorganismer

Ved varme er det forsatt mulig å ta knekken på en del av disse problemene ved god varme, men det sikreste er å unngå å bruke dem.

Sjekk med din kommune for å se om disse organiske stoffene er akseptert i programmet.

Legg igjen en kommentar