Kaldkompost

Kaldkompost er latmanns metoden for kompostering.
Det er enkelt og krever stort sett ikke mye arbeid.

Kaldkompostering gjøres vanligvis i en binge i tre eller plast, der man legger oppi greinklipp, gressklipp og annet hageavfall når man jobber i hagen. Jeg misliker ordet hageavfall, egentlig er hageresurser et mye bedre navn på det. Jeg blander også inn bokakshi (fermentert matavfall) sammen med jord i bunnen av bingen.

Noen har også bare rett og slett en haug som de samler hageavfall for kompostering.

Hvorfor kaldkompost?

Det er enkelt å lage siden du ikke trenger å sette igang prosesser for å komme igang, I tillegg til at du ikke trenger å snu den slik man gjør med varmkompost.

Det er mindre avgassing av næringsstoffer som nitrogen og karbondioksid ettersom temperaturen er lavere, og det lar også jordbiota lage humus lenger i løpet av den lange modningsperioden.

En annen stor fordel er at man slipper å kjøre vekk det man kapper ned av busker og greiner til avfalls stasjon.

Når du klipper hekk og busker bør avfallet forminskes med hekksaks eller kompostkvern.

Varmkompost vs kaldkompost

Ved kaldkompostering fortsetter du ganske enkelt å legge hageavfall til komposthaugen uten å snu den.

Det er i motsetning til varmkompostering, hvor du snur komposthaugen jevnlig for å skape varme under komposteringsprosessen.

Varmen bryter også ned strukturen til hage- og matavfall raskt slik at de kan brukes på hagen kombinert med, eller i stedet for jord. Varmkompost er en rask prosess (3-4 uker er vanlig) og sluttresultatet er fin kompost.

Dersom man har isolert kompost binge kan man lage kompost hele året med varmkompost.

Mens varmkompost trenger en kubikkmeter materiale for å starte, kan kaldkompost gjøres ved små gradvise tilsetninger av organisk avfall til kompostbeholderen din.

Kaldkompostering tar imidlertid vanligvis fra 8 måneder til et par år eller enda lenger. Jeg har funnet ut at det beste er å ikke tenke for mye på tiden siden det kan ta ekstemt lang tid til at man har ferdig jord.

Kaldkomposten skal plasseres rett oppå bakken.
Fordelen med å sette opp direkte på jorda er at marken kan bevege seg inn og ut som det passer dem. Hvis bingen blir for varm vil de trekke seg ut frem til haugen avkjøles og i det kalde været holder haugen seg varmere enn en bakken under.

Jeg legger gradvis til variert organiske komponenter, inkludert bokashi, plenklipp, greiner, papir/pappavfall, trespon. Jeg legger også til litt jord for å hjelpe til med prosessen.

Jeg legger også til pinner og beskjæringer for å lage ventilerte lag, sammen med avrevne papir- og pappstrimler, for å lage et støttenett (som en hengekøye) for å hindre at haugen kollapser for mye og blir anaerob. Dette bidrar også til å gi en åpen struktur som mark kan krype gjennom, og føle seg trygge. Og det gjør det praktisk talt umulig å overvanne.

Det er viktig å holde kaldkompost haugen fuktig, så jeg pleier å vanne dersom det blir veldig tørt.

En stor fordel som kaldkompost har er et man kan dyrke grønnsaker rett i komposten mens den komposterer. På bildet over har jeg plantet noen kålplanter rett i komposten. Fordelen er at plantene får god næring samtidig som plantene hjelper til med liv for mikro organismene.

Kaldkompost i pallekarm

Kaldkompost i Pallekarm er veldig enkelt siden du da kan ha flere hauger som du bytter på å fylle opp.

Etter ca 8 måneder vil en del av komposten være klar. I alle fall bør bunnlaget være modent.

For å høste det nederste laget løfter du bare pallekarmen opp av haugen, flytter det øverste laget med halvferdig kompost inn i en ny beholder og høster fra bunnen.

Det kan fortsatt være større pinner synlige, men du kan sile disse ut eller bare fjerne dem for hånd og legge dem i den nye kaldkomposten.

Ugress tilfører kaldkomposten næring og organisk materiale. Ugress med dype røtter henter næringsstoffer fra de lavere nivåene av jord der grunne rotplanter ikke kan nå, og bringer det til overflaten i bladene eller lagrer det i tykke røtter

Jeg pleier å la ugresset ligge oppå baken, helst i solskinn, et par dager før jeg legger dem i kaldkomposten.
På den måten hindres ugresset å vokse videre i haugen.

Når du kompost som ikke er helt ferdig er det perfekt å legge i bunnen på pallekarm.

Det at det er en komposterings prosess gående i pallekarm gjøre at temperaturen i jorden øker litt, noe som også kan forlenge vekst perioden litt på høsten

Lag din egen kompostbeholderer

Man kan lage enkle binger av tre med gode åpning for å få god lufting på sidene.
Dette er en binge som min far har bygget:

Store søppeldunker av plast med lokk kan også gjøres om til kompostbeholder ved å kappe ut bunnen.

Bruk av kompost

På veletablerte bed med god jord kan kompost drysses på toppen av jorda i stedet for å graves inn.
Men hvis jorden din er næringsfattig det best å grave seg ned.

Hva skal man ikke ha i kaldkompost

Ikke tilsett frø, sykt materiale eller motstandsdyktig ugress til kald kompost da disse kan overleve prosessen og forårsake problemer etterpå.

Kjøpe ferdig kompost

Enkelte avfalls stasjoner selger ferdig kompost som du kan lesse på tilhenger.

Jeg hentet et tilhengerlass på Sele utenfor Stavanger i fjor, og det kostet bare rundt 200 kroner for en hel tilhenger.

Det var hovdsaklig juletre som var brukt i kaldkomposten i følge operatøren som jobbet når jeg var der.