Nyttige næringsstoffer i mikrogrønnsaker

Mikrogrønnsaker er spennende å dyrke og inneholder en rekke nyttige næringstoffer.

De fleste har vært med på å dyrke sennep og karse på vindushyllene i klasserom. De er morsomme å dyrke, deilige å konsumere i tillegg til at de er sunne.

I tillegg til helsekostverdien, har de god smak, tekstur og farge til salater og smørbrød. De kan også tørkes og brukes som snacks eller grønt krydder.

Mikrogrønt spises rå, noe som betyr at de beholder vitamin- og mineralinnholdet.

Bruk av mikrogrønnsaker praktisk måte å få i seg viktige næringsstoffer på.

Hva er mikrogrønnsaker?

Som spirer er mikrogrønnsaker en grønnsak. Imidlertid er spirer og mikrogrønnsaker ikke nøyaktig det samme.

Spirer er spirede frø som folk høster akkurat når frøet begynner å vokse og før bladene deres utvikler seg. Mikrogrønnsaker vokser videre fra spirer, og de har blader.

Folk dyrker vanligvis spirer i vann og høster dem innen 2-3 dager.

Microgreens kan vokse enten i jord eller hydroponisk og høstes mellom 1-3 uker, avhengig av type.

Populære mikrogrønnsaker inkluderer :

• – amarant.
• -solsikke
• -reddikk
• – basilikum.
• – kål.
• – brokkoli.
• – sennep.
• – bete.
• – persille.
• – ert.
• – kålrabi.

Mulige helsemessige fordeler

En rekke nyttige næringsstoffer.

Disse næringsstoffene kan hjelpe med:

– forebygge en rekke sykdommer. Det er forsket en del på grønnsaker og forebygging av kreft.

At et mer plantebasert kosthold kan forebygge mange livsstilssykdommer og spare samfunnet milliarder av helsekroner hvert år er godt dokumentert.

– vektnedgang.

– forbedring av både psykologisk og fysisk helse og velvære.

Mange tilfeller av kreft kan forebygges. Det aller viktigste kostholdsrådet er å øke mengden frukt og grønnsaker. Vi anbefales å spise mye mer enn det mange nordmenn spiser i dag.

https://nhi.no/sykdommer/kreft/vis-kreftvett/kreftforebygging-med-et-sunt-kosthold/

Rike på Antioksidanter

Plantebaserte matvarer er en god kilde til vitaminer, mineraler og antioksidanter. Vitaminer og mineraler spiller hundrevis av funksjoner i vitale kroppsprosesser.

Antioksidanter hjelper kroppen med å fjerne ustabile avfallsmolekyler som kalles frie radikaler.

Frie radikaler skyldes både naturlige fysiske prosesser og miljø, for eksempel forurensning. Når de utvikler seg, kan de forårsake celleskader. Til syvende og sist kan denne skaden fra frie radikaler aksellere utviklingen av sykdommer, for eksempel kreft.

Kroppen kan fjerne noen komplementære radikaler, men de kan fortsatt samle seg. Antioksidanter fra matvarer kan bidra til å fjerne flere av dem. Plantebasert mat er kjent for å inneholde mye antioksidanter.

Det er dokumentert forsking som tyder på at mikrogrønnsaker har et høyt antioksidant materiale, noe som betyr at de kan hjelpe til med å unngå en rekke sykdommer. De spesifikke typer antioksidanter vil avhenge av planten.

Mikrogrønnsaker fra Brassica familien, som inkluderer blant annet brokkoli, kål, og sennep, blomkål, rosnekål, kålerabi, inneholder høye nivåer av vitamin E, en fenolisk antioksidant

Sulforaphane i Brokkoli

Brokkoli er en rik kilde til glukosinolater, som metaboliseres til isotiocyanatforbindelser. Blant en rekke relaterte varianter av isotiocyanater, har sulforaphane (SFN) dukket opp som et spesielt kraftig kjemo preventivt middel basert på dets evne til å målrette mot flere mekanismer i cellen for å kontrollere karsinogenese. Antiinflammatorisk, pro-apoptotisk og modulering av histoner er noen av de viktigste og kjente mekanismene som SFN utøver kjemoforebygging. Effekten av SFN på kreftstamceller er et annet interesseområde som har blitt utforsket de siste årene og kan bidra til dets kjemoforebyggende egenskaper.

Innehold av Sulforaphane i mikrogrønt er vanlivis langt høyere en i fullvoksen brokkoli når man regner per gram vare. Dette er fordi mikrogrønt høstes rett etter fotosyntesen når plantene har høyest nivå av Sulforaphane. Det har blitt rapportert en Sulforaphane innhold i mikrogrønt som er mellom 40 og 100 ganger høyere enn i fullvoksen brokkoli per gram.

Klorofyll i Kål

Grønnkål og andre grønnsaker som inneholder klorofyll kan bidra til å forhindre at kroppen absorberer heterosykliske aminer. Disse kjemikaliene oppstår når folk griller matvarer avledet fra dyr ved høy temperatur. Eksperter har knyttet dem til kreft.

Kale: Health benefits, nutrition, diet, and risks (medicalnewstoday.com)

Menneskekroppen kan ikke absorbere mye klorofyll, men klorofyll binder seg til disse kreftfremkallende stoffene og hindrer kroppen i å absorbere dem. På denne måten kan grønnkål begrense risikoen for kreft, og sammenkobling av en grillet biff med grønne grønnsaker kan bidra til å redusere den negative effekten.

https://www.medicalnewstoday.com/articles/325219

Glukosinolater i Reddik

Reddiker konsumeres oftest som en rotgrønnsak, selv om reddikblader av og til brukes i salater og matlaging.

Mens både reddikrot og skudd/mikrogrønt inneholder glukosinolater med antikreftpotensial, er glukosinolatprofilen til roten og skuddet veldig forskjellige.